Derfor er unge i dag mer miljøbevisste enn noen gang!

Miljøbevisste

Unge i dag er mer miljøbevisste enn noensinne

Som barn og ung voksen i dag blir en stadig eksponert for klimadebatten. En debatt som i stor grad bygger på at dagens samfunn har utviklet seg til å bli et forbrukersamfunn. Det er ikke lenger slik at du må rasjonere om maten, eller gå hele veien til og fra skolen. I dag kaster folk mat som ikke ennå har gått ut på dato, og barna kjøres til skolen.

Klimadebatten presenteres alltid som en tikkende tidsbombe for oss. Enten det er oppdaterte spådommer fra FNs klimapanel, et forskningsprogram på NRK som tar tak i en ny og ødeleggende konsekvens av klimaendringer, eller skolepensumet. Du sitter igjen med en følelse av at du vet du må gjøre noe med miljøet, men ingen vet egentlig nøyaktig hva som må gjøres og hva konsekvensene av å ikke gjøre noe er.

Hvor kommer bevisstheten fra?

Unge er mer miljøbevisste, men hvor kommer denne bevisstheten fra og hva innebærer den? Det ville vært urimelig å si at norsk ungdom blir bevisstgjorte på miljøproblemer ut ifra personlige opplevelser. Det er ingenting som tyder på at du får kjenne global oppvarming direkte på kroppen, ei heller er du i stor grad utsatt for mer ekstremt vær eller forurensning. Norsk industri er en del av den mest miljøvennlige industrien i verden, med minimalt utslipp.

Denne bevisstheten kommer i stor grad fra TV, internett og skole. Det er en slags boble norsk ungdom blir introdusert for i tidlig alder, hvor de ikke selv går ut i naturen og verden for selv å undersøke om alle disse påstandene er sanne. Du blir utsatt for veldig mye informasjon, med veldig komplisert og usikkert innhold, men samtidig ender du opp med den samme meningen som alle andre.

Det er viktig å gjøre noe med problemet

Miljøspørsmål er en av de viktigste sakene for unge i dag. Ungdom er opptatte av å redusere forbruket av klimagasser, hindre global oppvarming og de angivelige konsekvensene av dette. De vil stoppe oljeboring og satse på fornybar energi og verne om naturen, samt hindre forurensning. Samtidig er interessen for å ta eget initiativ ganske liten, mens interessen for å gi politikere og organisasjoner som FN mer makt til å løse problemene for dem stor.

Dersom miljøproblemene faktisk er så innstendige at det må gjøres drastiske tiltak for å redde planeten, mener unge at ansvaret hviler på skuldrene til politiske beslutningstakere. Slutningen om at miljøproblemer kommer fra myndighetene, er verdt å stille seg spørrende til. Begrepet miljøproblemer er for øvrig et ekstremt vidt begrep som blir brukt om mange forskjellige problemer med ulike løsninger. Dessuten er det sjeldent noen klar oversikt over hvor stort problemet er, eller hvordan det løses.

Nærmer oss et endepunkt

Blir ungdom mer miljøbevisste fordi vi begynner å nærme oss et slags endepunkt med tanke på forbruket vårt? På 60- og 70-tallet ble det ramaskrik når forskere presenterte sine teorier om hvorfor menneskeheten kom til å oppleve global hungersnød i år 2 000 som følge av befolkningsvekst. Teorien viste seg å slå helt feil, faktisk gikk utviklingen i motsatt retning, og i dag er det færre og færre som sulter.

På 80- og 90-tallet kom nye spådommer om at hull i ozonlaget ville føre til en global hudkreft-epidemi. Enkelte mener et internasjonalt politisk samarbeid om å kutte i utslipp av kjemikalier som førte til hull i ozonlaget løste problemet. For igjen var spådommen feil. I dag er det mindre hull i ozonlaget enn for 30–40 år siden. I dag er teorien at dersom temperaturen stiger for mye, vil dette føre til enorme klimaendringer.

Hvor skal det ende?

Spådommene ser ikke ut til å ta slutt, selv om de fleste virkelige store forsøkene på å få i gang et politisk initiativ for å forhindre en global klimakrise har vært mislykkede, uansett hva krisen har måttet innebære. Det er tydelig at unge i dag ønsker å ta tak i problemene de ser i samfunnet og gjøre det bedre, men én ting er å uttale seg om noe, en annen ting er å faktisk gjøre noe.

Privat initiativ

Så, dersom du er opptatt av å ta vare på miljøet og naturen rundt deg, så bør du gjøre noe med dette på eget initiativ. Slik vet du selv hva problemet er, hva som må gjøres, og ser til at dette blir gjort noe med. I stedet for å snakke høyt om noe, men overlate ansvaret til for eksempel politikere. Det er kanskje bedre å gjøre endringer av fri vilje, enn å lage en lov?

 

 

Leave Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *