Samsøe er beviset på at energipositivitet er mulig og lønnsomt!

Karbonnøytral

Samsøe – en karbonnøytral suksesshistorie!

Eventyret startet i 1998, da Samsøe vant en konkurranse sponset av det danske miljødepartementet. Konkurransens formål var å finne fram til et utstillingssamfunn, som skulle bevise at det var mulig å innfri forpliktelsene i Kyoto-avtalen om å kutte 21 % av drivhusgassene. Som vinner av konkurransen mottok Samsøe midler til å lønne én person med ansvar for å realisere Samsøe sin skisse til energipositivitet i 10 år. Mannen som fikk oppgaven, het Søren Hermansen.

Samsøingen hadde tidligere vært grønnsaksbonde på øyen, men har i senere tid begynt å undervise i miljø. Hans praktiske og jordnære tilnærming har gjennom to tiår ledet øyas ferd mot den suksessen den er i dag. Allerede 10 år senere nådde Hermansen målet om å gjøre Samsøe karbonnøytralt, og han forsøkte å nå ut til land verden over med budskapet om at det var mulig å leve på fornybar energi alene.

Lokal interesse

«Dette var ikke en prosess som skjedde over natten», sa Hermansen, leder av Samsø Energi og Miljø Organisasjonen og sjef for Samsø Energi Akademi. Han er for tiden i Australia for a snakke med kongressen i Melbourne. Transformasjonen til å bli karbon-nøytral har funnet sted innen mindre enn et tiår. Innen år 2 000 hadde elleve vindturbiner på én megawatt (MW) forsynt øyas 22 landsbyer med nok energi til å være selvforsynt.

Strømgenerering var ikke det eneste målet. Mellom 2002–2005 ble det bygget tre fjernvarmesystemer som leverer via milevis med rør – tre fjerdedeler av øyas hus med oppvarming fra sentraliserte biomassekjeler som stammer fra lokalt dyrket halm. Hus utenfor bydelene erstattet gamle oljeovner med solcellepanel eller biomassekjeler. Samsø hadde i 2015 et karbonavtrykk på negativt 12 tonn per person per år, sammenlignet med et dansk gjennomsnitt på 17 tonn, noe som er imponerende.

Lokalbefolkningen og samfunnet

Fellesskapets innkjøp var avgjørende for å gjøre hovedplanen om null karbon en realitet, sier Hermansen. Og selv om det var skeptikere i begynnelsen, er engasjementet av lokalbefolkningen tydelig i de unike mønstrene av eierskap som har oppstått nå. Vindmøllene eies for eksempel av en kombinasjon av private eiere, investorgrupper, kommuner og lokale kooperativer. «Vi lever i et lite samfunn, så det er veldig viktig at vi deler eierskapet», sier Hermansen.

For vindmøller på land var idéen at hvis du kunne se turbinen fra vinduet ditt, kunne du logge på som en med-investor. Ifølge Hermansen ble denne tilnærmingen utelukkende en svimlende misnøye (grunnet turbinens utseende), som kunne ha oppstått dersom bare noen i samfunnet sto for nytten. Lokalbefolkningen signerte med 2,5 millioner dollar, nok til å kjøpe to turbiner direkte, mens de resterende ni vindturbiner ble kjøpt av enkeltpersoner.

Det neste grønne prosjektet

To offshore-turbiner som eies i fellesskap og fem kommunale, genererer inntekter kommunen kan reinvestere i pågående bærekraftprosjekter. Alle har tatt det grønne etos til seg. Lokalbefolkningen eier det høyeste antallet elektriske biler per innbygger i Danmark, og er ofte med på å bli involvert i det neste grønne-prosjektet, sier Hermansen. Entusiasmen kommer særlig fra et ønske om å være en selvforsynt, blomstrende landsbygd og et ønske om å kutte utslipp.

Den konstante summen av infrastrukturprosjekter har hatt en forfriskende effekt på samfunnet, og gir mye trengte arbeidsplasser for lokalbefolkningen og en jevn strøm av øko-besøkende som ønsker å lære av øyas prestasjoner. Øyens visjon er nå å være fri for fossilbrensel innen 2030. For to år siden byttet kommunen sin dieseldrevne ferge med en som kjører på gass, og den langsiktige planen er å konvertere fergen til å kjøre bort økologisk generert biobrensel og batterier.

Alternativer til biodrivstoff?

Andre bensindrevne kjøretøy vil også bli utfaset til fordel for elektriske alternativer eller biodrivstoff-kjøretøy. Det er lett å tenke på Samsøes energilagring som et spesielt tilfelle, drevet av grus og fastsettelse av solide skandinaver som bor på et vindutsatt område. Men Hermansen insisterer på at dette ikke er tilfellet. «Du bør ikke se Samsøe som modell», sier han. Langt større samfunn med titusenvis av innbyggere går også over til fornybar energi, for eksempel.

Nasjonalpolitikk

«Samsø er bare en refleksjon av hva som skjer i det danske samfunnet generelt. Vi er nasjonalpolitikk i praksis», sier han. Dette har ikke vært hans erfaring i Australia. Lokal entusiasme – i byen New South Wales Armidale, eller Kangaroo Island i det sørlige Australia, for eksempel – er ikke matchet på det føderale regjeringsnivået i Canberra. «Sannsynligvis er det en sammenkobling mellom landsbygda og den føderale administrasjonen», sier han i påfølgende samtale.

 

 

Leave Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *