Engangsplast forbys i EU

Forbud mot engangsplast

I løpet av en toårs periode vil en del husholdningsartikler laget av plast bli borte fra butikkhyllene i EU. Også Norge rammes av de nye reglene. Produktene det først slås ned på er sugerør, plastbestikk, Q-tips, drikkebeger, plasttallerkener og plastposer. Mange butikker i Europa har byttet ut, eller holder på med omleggingen fra plastpose til mer miljøvennlige alternativer. Her er blant annet Lidl et forbilde, da de har byttet ut plastposer med resirkulerbare papirposer.

EU pålegger alle utsalg å søke nye alternativer til plastposen innen to år, og mange har allerede begynt omleggingen. Noen butikker tilbyr allerede «plastposer» av nedbrytbart materiale. Posen ser ut som og føles som plast, men er laget av organiske materialer. Det er ikke bare utsalgsstedene som søker etter alternativer, men forbrukerne har og fått en større bevissthet. Langt flere bruker i dag handlenett fremfor å kjøpe poser i butikken.

Omfanget av plastposer

Bare i Norge bruker vi årlig rundt 800 millioner bæreposer laget av plast. Det tilsvarer 160 plastposer per person. I tillegg kommer andre type plastposer som for eksempel brødposer, plastfilm, fruktposer, fruktnett etc. Her har både myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner et felles ansvar, om vi skal nå EUs mål om 75 % reduksjon av engangsplast innen to år. Handelsbransjen har begynt tiltak for å gjøre det lettere for forbrukere å velge mer miljøvennlige alternativer.

Flere dagligvarebutikker med Meny i spissen har innført gjenbrukbare poser til frukt og grønt, samt beger av papp til salatbaren og til smågodt. Det lanseres i tillegg en rekke engangsprodukter laget av bambus og papp. Dette er kostbare tiltak, men i første omgang er det lovet at dette ikke skal gå utover forbrukeren. En slik forandring som dette krever at handelsbransjen legger til rette for at terskelen skal senkes for å velge miljøvennlig.

Plast i havet

70 % av forurensningen i havet består av plastikk. Det har blitt mer og mer synlig at forsøpling står for massedød av dyrene som har sitt naturlige element i havet. En plastpose kan raskt se ut som en manet, mat for mange av havets beboere. Plastavfall vil fylle magen på pattedyrene og fiskene, og gi en metthetsfølelse uten næring – noe som i verste fall fører til døden. Plasten kan også skape hindringer og fange dyrene.

Plast-hvalen på Sotra er noe som rørte ved hjertet hos mange. En gåsenebbhval strandet på Vindenes på Sotra i 2017. En rekke frivillige klarer å få hvalen ut i vannet igjen, men tydelig syk returnerer den til land. Hvalen ble avlivet kort tid etter. Det ble bestemt at det skulle utføres en obduksjon, hvor det ble funnet tretti plastposer, en bensinkanne og en mengde småplast inne i hvalens tarmsystem.

Enkle tiltak

Nordmenn er på verdenstoppen når det kommer til panting av flasker. Det opereres med en visjon om 100 % retur-rate, men fortsatt er det flere millioner flasker som ikke finner veien tilbake til panteautomatene. Det er nå innført høyere pantesatser på plastflasker som et tiltak for å få enda flere flasker tilbake. Nordmenn er derimot ekstremt gode og det ligger jevnt mellom 85–87 % på retur. Logisk og enkelt å gjennomføre.

I enkelte norske byer er det og innført blå poser for plastavfall for å gjøre det lettere å resirkulere plastavfall. Andre steder har egne gjenvinningsstasjoner hvor plast leveres sammen med glass og metall. Er du en av de som skyller ned Q-tips i toalettet? Putt den i søppelet i stedet. På tross av rensingen av kloakken, hender det at tankene renner over og flytende avfall som Q-tips havner rett i havet.

Papir er kanskje ikke svaret

På tross av at forurensingen i havet er et faktum og at plastposer bør forbys, finnes det en del uenighet rundt hvor miljøvennlig papirposer er. Overraskende for mange er at papirposer avgir dobbelt så mye CO₂-gasser når de produseres. Med forskning og diskusjon rundt de mulige menneskeskapte klimaforandringene, er utslipp av CO₂-gasser og noe det fokuseres på. Det forskes derimot hele tiden på mer miljøvennlige alternativer også til papirposer.

Fremtiden

Slik det er nå havner hele 15 tonn plast i vannet hvert minutt. Vi kan raskt tenke at situasjonen er håpløs, men alt starter med små enkle tiltak. Vær obs på å finne søppelbøtten om du er utendørs, og ikke kast avfall over bord om du er på båt, dropp sugerøret av plastikk og prøv å velge miljøvennlig emballasje når du kan. En global bevegelse er i gang, og sammen kan vi klare det!

Leave Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *